Furua kan bli opp til 800 år.
	Den høyeste norske furua er 33,8 meter høy og står i Klosterskogen i Skien.
	Det største målte stammetverrsnitt er 1,9 meter.
	Kjerneveden i furua kalles adel, adl, al, malm eller malme.
	Kjerneveden fra døde furutrær kalles teitved, spik eller tyri.
	Det utvinnes mange forskjellige destillat av tjære og harpiks, f.eks. sjampo, såpe, badesalt og medisiner.
	Furunåler og furuskudd har en mild og behagelig smak og har åtte ganger mer C-vitamin i seg enn appelsinen.

Kilde: Olav Skard, Trær – røtter i kulturhistorien, Oslo 2002

<< TILBAKE

	Kjerneveden skjæres fra seintvokst furu.
	Den indre kjernen, malmen, er tett og vannavvisende.
	Harpikssyrer og andre stoffer i kjerneveden motvirker soppangrep og råte. Kjerneved er full av ekstraktstoffer som er giftige for sopp og insekter og derfor fungerer som naturlige trebeskyttelses- midler. Ekstraktstoffene består av mange forskjellige typer organiske forbindelser, så som harpikssyrer og fenolske forbindelser. Blant de fenolske forbindelsene er det særlig pinosylvin som regnes som viktig for kjernevedens motstand mot råtesopper.
	De meste kjente naturlige antisopp- og beskyttelsesvæsker i furua er tjære, harpiks og kvae.
	Kjerneved lar seg ikke kunstig impregnere; den er naturlig impregnert av harpiks og andre stoffer i furua.
	Kledning av kjerneved skal monteres med marg-siden ut, og trevirket må ikke stå i vann eller berøre jord.
	Ubehandlet kjerneved får etter hvert en naturlig ogrøff gråfarge. En ubehandlet kledningsvegg av kjerneved kan stå vedlikeholdsfri i mange hundre år.
	Kjerneveden er velegnet for maling og tjærebeis fordi den er svært stabil og ikke sprekker.

Kilder: Forsker Per Otto Flæte, Skogforsk og professor Knut Einar Larsen, NTNU