Kjerneved fra furu er like holdbar som sibirsk lerk. Det sier professor Knut Einar Larsen ved NTNU i Trondheim.

Det er aktiv markedsføring og et veletablert salgsapparat som har gjort at den sibirske lerka blir såpåss mye brukt av norske arkitekter, forklarer Larsen. Han sier man like gjerne kan velge kjerneved fra norsk furu framfor importert lerk fra Russland hvis det er naturlig holdbarhet man er ute etter.
Både historiske fakta og nyere forskning viser at kjerneved fra furu har unike kvaliteter. De norske stavkirkene med kledning av kjerneved representerer noe av det ypperste i vår tretradisjon, sier Larsen.

– I tillegg har vi i Norge bevart over 250 tømmerhus fra middelalderen som er 400-700 år gamle. Undersøkelser bekrefter at de gamle byggmestre også i disse tilfellene nesten utelukkende har bygd med kjerneved fra furu, sier han.

Det er de såkalte ekstraktstoffene i kjerneveden som er giftige for råtesopp og insekter som prøver å angripe trevirket. Og virkningen av disse stoffene opphører ikke etter et visst antall år, de vedvarer. Kjerneved er mer formstabil enn yteved blant annet fordi kjerneveden er ugjennomtrengelig for væsker eller gasser. Det er disse egenskapene som har gjort kjerneveden attraktiv til bruk i fortidens byggevirksomhet, forklarer Larsen.

<< TILBAKE